"På ein skala fra en til ti..

.. syns du at det è to morsomt å spyla akkurat nå"

sa Knut Steffen.

Det hadde han helt rett i. Jeg var søkkvåt, og sto med klissvått skum til leggene og hadde stått to timer ute midt på natta for å spyle bort alt skummet etter skumpartyet på bydelshuset. Alle de andre ungdommene som egentlig skulle ha hjelpt oss hadde stukket av, ofcourse. Jeg og Charlotte spylte plassen, noen voksne tok resten av rotet. Det hadde egentlig gått fint, for jeg hadde klart å holde meg tørr hele kvelden. Men akkurat da de skrudde av musikken og lysene kom Kristoffer bort til meg og røyka meg opp i fjeset. Så jeg spurte om jeg kunne smake litt på røyken hans, fikk den, kastet den på bakken og tråkka på den. Da løftet han meg opp og kastet meg uti det dypeste skummet. Og hver gang jeg prøvde å reise meg, kom det noen nye teite bleikemyrgangster-folk og dyttet meg nedi igjen.

Derfor var jeg klissvåt der jeg sto med brannslangen midt på natta.