Newcastle <3

Der var jeg hjemme fra Newcastle. Turen ble tilogmed mer digg enn jeg hadde trodd. Liv-gjengen må være den beste gjengen på jord. Søte menneskene:)
Siden torsdag har vi kravlet under lave benker, sloss med små unger fra england- haha!
Vi har sloss med hverandre også, og vandring på dekket. Drukket altfor mye cola, shoppet altfor lite, sittet på rommet til guttene til klokken 4 på natten, hørt på vitser om Nina, skrevet fortelling om en pingvin, lekt emoer, grodd i baren, tatt heisen opp og ned, kappløp i trappene, gjemt oss under trappene, kastet skoene til Erling på sjøen og mye mer, skikkelig mye mer-hah, intern.
Det er bare en liv-kveld igjen nå - da blir det avslutningsfest, fine klær, god mat, utdeling av kursbevis og førstehjelp - haha. Men jeg hater det at det er slutt nå:( Når jeg gikk på MiLK-kurs ifjor så var det ikke så trist, fordi alle skulle jo på liv. Men nå er det ikke noe mer.. Jeg og Erling planlegger et ekstraliv-kurs - haha, humor. Men tenk at omtrent alle som går på liv, kommer jeg ikke til å få se igjen, jeg tror jeg nesten gråter :(
Trist å være hjemme også. Det er det verste med turer, jeg blir alltid så tom når jeg kommer hjem. Skole imorgen og, prøve de to første timene. Esj. Har jeg øvd..? Nei.
Legger ut et par bilder- tatt i vga-oppløsning, men jeg synes de funker fint ;)

ONE THING COULD MAKE MY WORLD MY PARADISE. YOU COULD MAKE MY LIFE WORTH WHILE. I NEVER KNOW HOW TO SAY; YOU MAKE ME FEEL SO LOST. LOST IN WHAT I CANNOT HAVE. AND IN EVERYTHING I WANT. I FEEL AS THOUGH THE FOG HAS LIFTED. I SEE CLEAR, BUT SPEAK IN CODE. WHY IS MY PARADISE SO UNOBTAINABLE?